HER FÅR DU RASK TILGANG TIL DYKTIGE PSYKOLOGER

Trine Hanakam

Emosjonsfokusert terapi

I emosjonsfokusert terapi (EFT) er grunntanken at følelsene våre, i større grad enn tankene, er utslagsgivende for hvordan vi har det med oss selv og andre. Derfor jobber man med bevisstgjøring av følelser og hvilke følelsesmessige behov man har i forhold til seg selv og andre. Mange mennesker preges av gamle følelser fra tidligere vonde opplevelser og erfarer at disse ikke vil gi slipp og preger oss i nåtid.

I EFT jobber klient og terapeut sammen for å aktivere disse følelsene. Ved å våge å kjenne på dem i en trygg ramme, kan man lære å tåle og regulere følelser som man i utgangspunktet opplever som vanskelige eller skremmende.

EFT kan forstås som en forsoningsmodell hvor man i fellesskap med terapeuten jobber for å få til en forsoning mellom like deler av seg selv, mellom seg selv og andre, eller mellom seg selv og tidligere opplevelser. Målet er at du skal kunne være mer komfortabel med deg selv og dine følelsesmessige reaksjoner.

Ingrid Øiamo

Ingrid Øiamo er utdannet psykolog ved universitetet i Bergen, og er spesialist i klinisk voksenpsykologi. Hun har lang erfaring fra offentlig psykisk helsevern - både døgnavdeling, poliklinikk og akutt ambulant virksomhet. Ingrid har i tillegg utdanning innen pedagogikk og ledelse, og har i sin tid jobbet som kommunepsykolog og var da medlem av kommunens kriseteam. Hun har lang veiledningserfaring både individuelt -og i gruppe.

Ingrid er medforfatter i publikasjonen "Treatment of dental anxietydisorders. Outcome related to DSM-IV diagnoses". European Journal of Oral Sciences, 2002, 110 (2).

Etter over 20-års praksis har Ingrid omfattende behandlingskompetanse over et bredt spekter av psykiske lidelser. Hun hjelper deg med å finne nye mestringsstrategier så vel som å bistå deg i å øke forståelsen av deg selv og egne problemer.

Velkommen til psykologspesialist Ingrid Øiamo hos Karlson Psykologene!

Camilla L. Bjerkan

Jeg har gjennom de 20 årene jeg har vært psykolog vært opptatt av det å gå andre mennesker i møte i det terapeutiske arbeidet, lytte og lære.

Som terapeut trives jeg aller best når vi i terapi skaper rom for endring og bevegelse. Jeg tenker det er sentralt for å bidra til økt vitalitet, for å bryte fastlåste livsmønstre og finne nye livsstrategier. I møte med ulike mennesker bruker jeg ulike tilnærminger, med utgangspunkt i psykologisk teori. Ulike mennesker har ulik forståelse og språk for sin opplevelsesverden.

Jeg pleier å tenke at terapirommets fire vegger består av trygghet, tillit, tålmodighet og tid. I terapi er den terapeutiske relasjonen viktig fordi den bidrar til å gi rammer for arbeidet, av at man i møter med et annet menneske kan utforske ulike synspunkter og synsvinkler.

Det er av stor betydning at terapi skal gi mening for deg som kommer og at du skal oppleve timene som nyttige for deg. 

Psykologspesialist Eirin Klonteig har spesialisert seg på Intensiv Dynamisk Korttidsterapi (ISTDP).

Intensiv Dynamisk Korttidsterapi (ISTDP)

Intensiv dynamisk korttidsterapi ISTDP er en forskningsbasert behandling hvor vi sammen forsøker å finne ut hva som er utfordringene dine og hva som driver disse sånn at du kan nå ditt mål for behandlingen. For eksempel kan det på innsiden være en konflikt mellom det å ville kjenne på egne følelser og det behovet man har for å beskytte seg mot disse følelsene. Dette kan være både bevisste og ubevisste mekanismer og reaksjoner som skaper trøbbel i hverdagen. Noen kan streve med at kroppen blir for redd (f.eks. kvalme, tåkesyn, konsentrasjonsvansker, tankekaos eller panikkfølelse). I timen vil vi da sammen finne ut måter å regulere ned angsten på. Andre kan streve med at de kjenner for lite og er mer nedstemt. Da kan vi sammen prøve å finne ut av hva det er som hindrer deg i å kjenne på følelsene dine på en måte som oppleves som bra for deg. Vi jobber med å se en sammenheng mellom det som skjer på innsiden av deg ute i livet ditt nå, hva som skjer i timen her og nå og hva som har skjedd tidligere i livet ditt.

Dette er en tilnærming som har vist å gi god effekt på vansker som depresjon, angst, traumer, personlighetsproblematikk og andre psykologiske plager som eksempelvis vansker i hvordan man forholder seg til seg selv, vansker i relasjoner med andre, eller ulike kroppslige symptomer. Målet vil være å oppnå reduksjon av plager, men også en opplevelse av å i større grad kunne være seg selv og være fri til å kjenne på og oppleve egne følelser, tanker og behov uten å bli overstrømmet av symptomer.

Hvis du lurer på om dine vansker kan ha et underliggende psykologisk problem er det bare å ta kontakt for en time. Du kan bestille time via nettsiden vår eller ta kontakt med Eirin på telefon:  458 71 397.

Kronisk utmattelse

Vi bruker hjernen til alt vi foretar oss i i løpet av døgnets 16 våkne timer. I kjekke og mindre kjekke situasjoner på jobb, i fritiden, sammen med familie og venner jobber hjernen for oss. Når vi sover reparerer og vedlikeholder hjernen seg slik at vi blir klare til en ny dag. En bærekraftig bruk av hjernen innebærer at vi har en balanse mellom belastning og vedlikehold. At hjernebelastningsregnskapet minst går i null.

Bruker du hjernen på en slik måte hver dag at det ikke er mulig for den å komme på plass igjen i løpet av natten går du over fra en bærekraftig til en ikke bærekraftig situasjon.

I en hektisk hverdag med krav fra familie, fritid og jobb fungerer mange mennesker på grensen til en ikke bærekraftig bruk av hjernen, og med små marginer skal det lite til for å velte lasset. Når sykdom, ulykker eller andre ekstraordinære hendelser øker belastning kan et hjernebelastningsregnskapet som gikk i null gå over til et økende underskudd av helt nødvendig reparasjon og vedlikhold.

Hjernen varsler oss når dens funksjonsnivå er dalende etter lang tids ikke bærekraftig bruk. Hukommelsesvansker, konsentrasjonsproblemer, svimmelhet, kvalme, oppmerksomhetssvikt, lysømfintlighet, feberfølelse, og vansker med å holde tilbake gråt, er alle alarmer som signaliserer at hjernen nærmer seg kollaps. En av de mest ubehagelige måtene hjernen forsøker å gjøre oppmerksom på denne faren på er gjennom aktivering av det fysiologiske fryktsystemet. Jo nærmere du kommer et kritisk lavt funksjonsnivå, desto mer uro og frykt aktiveres.

Dersom den ikke bærekraftige situasjonen fortsetter til tross for alle disse advarslene inntreffer det vi kan tenke på som hjernens mytteri. Hjernen sier noe i retning av Nå har jeg advart deg lenge om at jeg trenger reparasjons- og vedlikehold. Nok er nok! Fra nå av er det jeg som bestemmer.

Dette mytteriet er ofte innledningen til kronisk utmattelse*. Det er hjernens måte å stoppe en prosess som ellers kunne fått fatale konsekvenser. Personer som har kommet inn i en kronisk utmattelse har ikke lenger full disposisjonsrett over egen kropp. Hjernen har tatt over. Propellen har blitt koblet fra motoren og den eneste muligheten som gjenstår er systematisk hvile og restitusjon.

Kronisk utmattelse er ikke en psykisk lidelse, det er et fysiologisk problem. Hjernen insisterer på å komme seg på plass igjen. Men selv om dette er et hjerneorganisk problem har det å være kronisk utmattet følelsesmessige konsekvenser. Nedstemthet og uro er alminnelige reaksjoner på å befinne seg i en så uhyggelig og skremmende situasjon, og dette gjør at mange psykologer og leger feildiagnostiserer utmattelse som angst eller depresjon.

For å komme ut av en kronisk utmattelse er det nødvendig med systematisk restitusjon over lang tid. Systematisk restitusjon innebærer å gi hjernen din tid og rom til å reparere seg. Betaler gammel gjeld om du vil. Dette tar tid.

Karlson Psykologtjenester har lang erfaring i å bistå mennesker på vei tilbake fra kronisk utmattelse.

* Det er viktig å understreke at kronisk utmattelse medfører varierende grad av funksjonsnedsettelse. Dette kan være et resultat av at kronisk utmattelse ikke er et enhetlig fenomen. Et vesentlig skille går mellom mennesker som er sengeliggende som følge av utmattelse og de som ikke kan arbeide men som er i stand til å utføre et minimum av oppgaver hjemme.

Angst

Fysiologisk sett er ikke angst forskjellig fra frykt. Både angst og frykt involverer en aktivering av det sympatiske nervesystemet. Det som skiller disse to er objektet som fører til aktiveringen. Angst aktiveres av tilstedeværelsen av truende fremmede mennesker og en usikker fremtid. Det er dette som gjør angst så vanskelig å forstå.

Det å oppleve at fryktsystemet blir aktivert av at man befinner seg på en buss, i en butikk eller foran kolleger under en presentasjon er vanskelig å skjønne. Er ikke alle disse andre menneskene mest opptatt med seg selv? Har de ikke mye annet å tenke på enn meg? Angst dukker ikke opp i aktuelle faresituasjoner, men i potensielle faresituasjoner. Angst er alarmen som gjør oss oppmerksom på den mulige fare som ligger i det å være omgitt av fremmede mennesker.

For å illustrere forskjellen mellom angst og frykt kan vi se for oss to ulike situasjoner. I den første situasjonen står vi overfor en person som er aggressiv og som gir uttrykk for at han kommer til å angripe og kanskje skade. Dette er et eksempel på frykt fordi det er den forventede risiko for skade og smerte som truer. I den andre situasjonen ser vi for oss en person som skal holde en presentasjon foran kolleger og som opplever seg truet. Dette er angst fordi ingen av de som er tilstede opptrer aggressivt og truende.

Den siste situasjonen er imidlertid bare tilsynelatende harmløs.

Angst er ikke en alarm som går av i harmløse situasjoner. I eksempelet ovenfor registrerer personen situasjonen som truende fordi vedkommende en i ferd med å gi en presentasjon foran personer som har posisjon og makt til å forme andres inntrykk av ham. En sosial og profesjonell evaluering som kan endre rykte. Når vi eksponerer oss for å bli observert og prestasjonsevaluert er dette risikofylte situasjoner fordi andre menneskers vurdering av oss er svært viktige for oss.

Vi er avhengige av vårt omdømme for å kunne leve godt sammen med andre og oppnå suksess. Det er risikoen for å bli nedvurdert i en farlig og uforutsigbar vernde som setter i gang angstalarmen.

Angst gjør oss oppmerksom på at vi er i ferd med å gå inn i eller befinner oss en farlig situasjon som kan forringe vårt sosiale omdømme. Det angst imidlertid ikke forteller oss er at vi skal flykte fra eller unngå situasjonen.

Angst er en advarsel som forteller oss at vi gjør klokt i å oppføre oss blant fremmede mennesker fordi deres oppfatning av oss er svært viktig for oss. Det andre mener om oss en avgjørende for hvordan vi fungerer sosialt. Vårt sosiale renomme er svært viktig. Angst er egentlig ikke en motivasjon til å flykte eller holde seg unna sosiale utfordringer men en motivasjon til å være forsiktig og forholde seg til andre mennesker med respekt og fosiktighet.

Komplisert sorg

Mennesket hadde hatt lite suksess som art dersom vi ikke var eksperter på å komme over tap. Vi er alle nødt til å oppleve å miste noen eller noe vi holder av. Når noen dør eller når vi blir forlatt av den vi elsker er det kapasiteten til sorg som gjør at vi klarer å gå videre i livet.

De aller fleste tapssituasjoner er noe som mennesker håndterer i sine sosiale nettverk av venner og familie.

Noen ganger inntreffer imidlertid ekstraordinære tap. Når mennesker som står oss nær dør på uventede, ekstreme og brutale måter. Når en livsledsager velger å ta livet av seg og den som står igjen mister både en partner og en hel fremtid av planer og drømmer. Når små barn dør i ulykker som viser tilfeldighetens ubønnhørlige urettferdighet.

Når slike ekstraordinære tap inntreffer har mennesker behov for profesjonell bistand for å gjennomføre en god sorgprosess. I slike situasjoner skal man ikke overlate til tilfeldighetene hvem man konsulterer.

Trolljakt

I norsk eventyrtradisjon har trollene en sentral plass. De er stygge vesener; farlige og skremmende. Opp gjennom historien har barn blitt fortalt fengslende historier om hvordan trollene i berget det blå kommer ut i nattens mulm og mørke for å terrorisere folk, og hvordan den eneste måten å bli kvitt de forferdelige trollene på var å lure dem ut i det solen rant.

Når troll treffes av solen forvandles de til stein og er ikke lenger farlige.

Eventyrene hadde også et budskap til de voksne om de trollene som holder til inne i hver av oss. Hendelser som har krenket, tap som ikke har blitt håndtert, opplevelser som har såret, vonde hemmeligheter som ingen kjenner til og svik som har skuffet. Dersom disse indre trollene forblir i mørket blir de større og flere, og fortsetter sin terror i dagliglivet og som mareritt nattestid.

Det viktigste budskapet til voksne var at disse indre trollene også sprekker når de tas ut i dagslys.

Det er imidlertid ikke enkelt å fortelle om vonde og vanskelige hemmeligheter. Jo større slike hemmeligheter er desto vanskeligere er de å snakke om. I slike situasjoner er det ofte utenkelig å involvere familie og venner fordi vi frykter at det å avsløre vil påvirke slike forhold i negativ retning.

Troll som får fortsette å styre livet terroriserer både private, sosiale og profesjonelle arenaer. I Karlson psykologtjenester er vi eksperter på å skape arenaer med klienter der troll kan snakkes om på en måte som gjør at de mister sin kraft.

Det er dette som er grunnen til at vi er trolljegere.

Lederveiledning og coaching

Som leder må du kjenne til hvordan du påvirker andre i kraft av hvem du er. Du må ha et bevisst forhold til hva, men først og fremst hvordan du kommuniserer med dine folk. Hva er det du formidler under ordene du bruker? Mellom linjene. Det meste vi forteller om oss selv, hvem vi er og hva vi vil sier vi gjennom handlinger. Nonverbale handlinger i form av ansiktsuttrykk, stemmeleie og kroppsholdning.

Hvordan påvirkes din autoritet av måten du kommuniserer på?

Hvordan håndterer du forsøk på å underminere din posisjon som leder?

Vi driver ikke med hyllevareløsninger eller protokollbaserte tilnærminger i vårt arbeid. Hos oss handler lederveiledning om deg og dine utfordringer som leder akkurat nå.

Nedstemthet

Følelsesmessig variasjon er et tegn på psykisk sunnhet. Hva vi føler i samhandling med andre mennesker hjelper oss å vite hva vi skal gjøre. Din følelsesmessige respons er en viktig del av ditt sosiale kompass. Når den jeg er sammen med gjør meg glad antyder dette at jeg bør tilnærme meg denne personen. Dersom jeg kjenner vemmelse eller frykt rundt en person forteller dette meg at jeg bør holde avstand eller til og med komme meg vekk.

Når emosjonell variasjon blir erstattet av vedvarende nedstemthet er dette et tegn på at noe ikke er som det skal være.

Vedvarende nedstemthet er mer enn et varsko knyttet til en enkelt person, det handler om selve kvaliteten på en persons sosiale liv. Tilhørighet og en følelse av å være en del av et fellesskap er knyttet til det å kunne uttrykke følelser. Når sosial kontakt med andre er preget av at ubehagelige opplevelser, vonde erkjennelser og sterke emosjoner må skjules tærer dette på opplevelsen av tilhørighet til andre.

Psykisk sunnhet er uløselig knyttet til det å uttrykke hvem vi er til andre mennesker. Når vi opplever at vi må skjule vesentlige deler av hvem vi er kan dette skape nedstemthet.

Nedstemthet er en selvforsterkende destruktiv spiral. Det som begynte med et forsøk på å skjule noe vi trodde andre ikke ville like oss for, ender fort opp med forsøk på å skjule den nedstemtheten som dette forsøket skapte. Det er slik indre troll vokser, blir større og flere. Disse negative prosessene er det viktig å bryte.

Våre indre troll vokser seg større og sterkere når vi holder dem skjult i mørket.

Noen opplevelser, erkjennelser eller hendelser er så vonde at vi ikke kan avsløre dem for familie eller mennesker i våre sosiale nettverk. I slike situasjoner er det viktig å skaffe seg tilgang til en habil samtalepartner for å bryte den destruktive spiralen.

Når indre troll skal hentes ut, belyses og ufarliggjøres er det viktig å hente inn kompetente trolljegere.

Avbestilling og endring av timeavtaler

Fra og med 1. september 2021 innfører vi nye regler for avbestilling og endring av avtaler hos oss. Med disse endringene følger vi det som i dag er vanlig praksis hos psykologer, leger og tannleger i Norge.

Avtaler kan fortsatt endres og avbestilles, helt frem til 48 timer før avtaletidspunktet.

Det som er nytt fra 1. september 2021: Ved manglende oppmøte, endring eller avbestilling nærmere enn 48 timer før avtaletidspunktet, må du betale for konsultasjonen. Dette gjelder uavhengig av årsak, også ved sykdom.